Vi skal ikke bygge ett parallelt Internet i Norge

Peter Frølich (H) i Aftenposten, etter at Stortinget mistet e-posten. Ikke Internett. Microsoft.
​
«Det å bygge et norsk, parallelt internett er dessverre drømmetenkning.»
​
Han har rett. Vi skal ikke bygge et parallelt internett. Vi har allerede et norsk Internett.
​
Frølich er en smart fyr. Derfor merker jeg meg grepet. E-post og kalender blir plutselig «et parallelt internett». Da slipper vi å diskutere hvorfor landets folkevalgte mistet e-posten.
​
Jeg er Internett-teknolog. Jeg har brukt voksenlivet på åpne standarder og åpen kildekode. Det var lettere å få jobb i en startup i San Francisco enn i Norge. Kompetansen Frølich peker på i USA, kjenner jeg. Den fikk jeg brukt der. Ikke her.
​
Sky er noen andres datamaskin. E-post har vi drevet selv i tiår. Sikker drift krever kompetanse, men er ikke et månelandingsprosjekt.
​
Når én leverandør har problemer, rammes e-post, kalender, Teams og lagring samtidig. Det er bekvemt. Helt til det ikke er det.
​
Trenger vi en norsk eller europeisk sky? Kanskje. Men norsk eller europeisk eierskap er ingen vaksine mot leverandørlåsing eller enshittification. Det hjelper lite å eie serverhallen, kjøleanlegget og CPU-ene hvis applikasjonene holder oss fanget.
​
Vi trenger åpne standarder, reell interoperabilitet og kontroll over egne data. Retten og evnen til å flytte dem og bytte leverandør. Det må vi kreve i innkjøp og sikre med regulering.
​
Egne eller leide datamaskiner? Poenget er at valget skal være vårt.
​
Frølich sier vi trenger «gripbare alternativer i langvarige kriser». Enig. Men alternativer som ikke utvikles, finansieres, bemannes og testes i fredstid, finnes ikke når krisen kommer.
​
Beredskap betyr at systemene må fungere i fred, krise og krig. Også når leverandøren ikke kan, ikke vil eller ikke får levere.
​
Amerikansk sanksjonslovgivning kan forby amerikanske selskaper å levere tjenester til bestemte personer, også utenfor USA. Skal norske folkevalgtes arbeid være prisgitt beslutninger i Washington?
​
Folk skal kunne nå politikerne sine. Det er ikke bare en skytjeneste. Det er demokratiets postkasse.
​
Hvem lytter stortingsrepresentantene til om teknologi? Jeg skjønner at det er fristende å overlate dette til leverandørenes eksperter.
​
Men Microsoft er ikke en uavhengig rådgiver om digital selvråderett. De har en kommersiell interesse i at vi fortsetter å bruke Microsoft.
​
Tenk om vi brukte en liten del av lisensutgiftene på alternativer og kompetansen som gjør dem reelle.
​
Vi trenger ikke erstatte alt Microsoft leverer. Vi trenger å eie muligheten til å velge dem bort.
​
Frølich, og dere andre på Stortinget: Snakk med flere enn leverandørene deres. Inviter ISOC Norge (isoc.no), EFN, miljøene for digital selvråderett og folk som jobber med beredskap. Spør hvordan vi bygger reelle alternativer.
​
Vi i ISOC Norge stiller gjerne. Og vi har ingen lisenser å selge.

Leave a Reply